Etter å ha vært plaget med akilles av og på i mer enn 10 år, sa det til slutt helt stopp. All bevegelse gjorde til etterhvert vondt. Løping, som er hovedtreningsformen min, ble uaktuelt. Sene og leggmuskelatur var vond og stiv.
Heldigvis kom jeg over senefix og Aleksander under desperat googling etter en løsning. Med tilnærmet daglig oppfølging og påfølgende hyppig justering av styrketreningsprogrammet, merket jeg raskt at Aleksanders metode var veien å gå, progressiv belasting med mål om tung belasting av senen. Jeg er faktisk litt sjokkert over hvor mye vekt jeg etter hvert kunne utsette akillesen for.
Etter ca 3 måneder med øvelser for akilles og resten av kroppen, var fremgangen såpass god at jeg slapp taket i Aleksander og fortsatte på egenhånd. Nå, 9 måneder senere, er jeg helt smertefri. For første gang på så lenge jeg kan huske, er akillesenen ikke øm å ta på. Jeg kan tråkke til det jeg vil på løpetrening uten å være redd for smerte eller at jeg blir stokk stiv i leggmuskelaturen på morgenen. Og på jobben som brannkonstabel kan jeg smertefritt fly 10 etasjer med kaldstart og full utrustning. Jeg anser dagene med akillesproblemer som talte.
